CPR-kraftfølermotors (FSR) testrapport

Ved hjerte-lunge-gjenopplivning (CPR) må brystkompressjoner nå en dybde på 5–6 cm med 100–120 kompresjoner per minutt – og kompresjonskraften for voksne ligger typisk mellom 40 og 60 kg, med et toppunkt nær 80 kg. Sensoren som måler dette er ikke en komfortfunksjon; den er en komponent i en livskritisk tilbakemeldingsløkke. Mellom 15. og 27. august 2026 gjennomførte VMANX-laboratoriet et pålitelighetstestprotokoll med 11 punkter på den fleksible FSR-kraftsensoren VF-3119-030. Alle punktene bestod testen. Samtidig gjennomførte kunden en kompresjonslivstest med 10 millioner sykluser på den integrerte enheten – også denne bestod.

CPR-kompressjons-tilbakemelding: den fleksible FSR-sensoren måler kompresjonskraft og -rhytme i sanntid

Spørsmål 1. Hva gjør egentlig denne sensoren i en CPR-enhet?

VF-3119-030 er en fleksibel tynnfilmskraftsensor (FSR). Motstanden avtar monotont når påført kraft øker, slik at den målte motstanden direkte kan konverteres til trykkraft. Når sensoren plasseres mellom hjelperens hender og pasientens bryst – eller integreres i en CPR-treningsskulptur eller et tilbakemeldingspolster – gir den enheten, og dermed hjelperen, informasjon om om hver kompresjon er sterk nok og om rytmen opprettholdes.

I dette bruksområdet måler sensoren ikke et knappetrykk. Den måler kvaliteten på et gjenopplivingsforsøk, tusenvis av ganger per enhet, ofte i en ambulanse, et treningsrom eller på en utendørs nøytsituasjon.

Spørsmål 2. Hvorfor er pålitelighet viktigere her enn i et typisk sensorsbruksområde?

Fordi feilmodusene er stille. En sensor som driver etter ti dagers kontinuerlig belastning, eller som endrer sin grunnverdi etter en kald natt i en ambulanse, gir ikke beskjed om seg selv — den rapporterer bare feil kraft. For en hjerte-lunge-gjenopplivings-tilbakemeldingsenhet betyr det at en hjelper kan få beskjed om at en kompresjon er tilstrekkelig, selv om den ikke er det.

Derfor stopper VMANX-protokollen ikke ved «fungerer den?». Den stiller spørsmålet: Fungerer den fortsatt identisk etter 20 termiske sjokksykluser mellom +85 °C og −40 °C? Etter 240 timer ved høy og lav temperatur under lagring? Etter ti dager under konstant 5 kgf-belastning? Er enhet nr. 1 identisk med enhet nr. 10?

Spørsmål 3. Hvilken testprotokoll ble brukt?

Elleve punkter, utført 15.–27. august 2026 i VMANX-laboratoriet, med referanse til IEC 60068-2 og ISO 16750 for miljøtester. Dette er kvalitets- og pålitelighetsrammeverket vi bruker for livskritiske kraftsensor-komponenter:

Testoppsett: Digital kraftmåler fra SUNDOO med presisjonsmultimeter MT-1280 på en kalibrert stativ

Q4. Hvilke resultater er mest viktige for en ingeniør som utvikler CPR-utstyr?

Tre av dem.

▪ Rekkevidden dekker den faktiske anvendelsen. CPR-kompressjonskrefter når omtrent 80 kg ved ekstremt høy belastning. Ved 80 kg viste sensoren 89,7 Ω og returnerte til normal drift — ingen metningssvikt, ingen skade. Hele kurven fra 50 gf og oppover er jevn og monoton, noe som gjør nøyaktig kalibrering mulig.

▪ Det driver ikke under vedvarende belastning. Ti dager med en konstant belastning på 5 kgf ga en total spredning på 153,2–160,9 Ω, ca. ±2,5 % — bedre enn designreferansen på ±4 %. En enhet kalibrert den første dagen er fortsatt nøyaktig den tiende dagen.

▪ Den tåler miljøet. Etter 20 termiske sjokksykluser mellom +85 °C og −40 °C beholdt resistans-mot-kraft-kurven samme profil, og sensoren forble fullt funksjonell; etter 240 timer lagring ved −40 °C og +85 °C var både utseende og ytelse i samsvar med kravene.

Fig. 1 Måleområdeegenskap — 10 stk., smal spredningsbånd, jevn monoton respons

Fig. 2 Langtidsskift — konstant belastning på 5 kgf i 10 dager, total variasjon ±2,5 %

Fig. 3 Termisk sjokk, før og etter 20 sykluser (+85 °C ↔ −40 °C) — kurveprofil bevart

Q5. Hvordan ble langtidsholdbarheten dokumentert?

Av kunden, på den ferdige enheten. Kunden utførte en kompresjonslivstest på 10 millioner sykler på det integrerte produktet og bekreftet at den besto.

For å sette dette tallet i perspektiv: Ved 100–120 kompresjoner per minutt utgjør en full ti-minutters gjenopplivelse omtrent 1 000–1 200 kompresjoner. Ti millioner sykler tilsvarer derfor mer enn 8 000 fullstendige gjenopplivelseshendelser – langt mer enn levetiden til utstyret den er bygd inn i. Laboratoriedata viser hvordan sensoren oppfører seg; denne testen viser hvor lenge den fortsetter å oppføre seg slik.

Prøver 1–5 inne i HQ-TPH150-temperatur/fuktighetskammeret i 240 timer med lagring ved høy og lav temperatur

Q6. Hva betyr dette for en kunde som vurderer VMANX?

Det betyr at dataene eksisterer før du ber om dem. Alle tallene som er nevnt ovenfor kommer fra daterte laboratorieprotokoller – utløsningskraft, rekkevidde, konsekvens, impedans, hysteresis, holdbarhet, drift, termisk sjokk, klimalagring, maksimal belastning og kalibrering – og kan leveres som rå testark på forespørsel.

For medisinske og livskritiske anvendelser bruker VMANX denne protokollen som standardpraksis, ikke som en engangshandling. Sensorer karakteriseres på tvers av enheter, ikke bare som én «gyllent» prøve; de utsättes for miljømessig stress før frigivelse; og der kunden utfører en uavhengig levetidstest, justerer vi våre data til deres.

VF-3119-030 fleksibel FSR-kraftsensor – prøver fra den testede batchen

Overblikk

▪ 11 pålitelighetstester – 100 % gjennomført (15.–27. aug. 2026)

▪ Utløsningskraft 4–9 gf | rekkevidde bekreftet til 80 kg (89,7 Ω, ingen svikt)

▪ Langtidssvikt ±2,5 % over 10 dager ved konstant last på 5 kgf

▪ Funksjonell etter 20 termiske sjokk-sykluser (+85 °C ↔ −40 °C) og 240 timer klimalagring

▪ Kunde-verifisert trykktest på 10 000 000 sykluser — bestått